Tor stiller alltid opp - selvtillitsplanter

Det er ikke umiddelbart Statens Vegvesen man vender seg til for inspirasjon til hagen. Selv fikk jeg et anstrengt forhold til hele vesenet etter at de pepret E6 til Gardermoen med syke sibirkornell. Hageeiere på hele Østlandet måtte spa opp hekkene sine, fordi sopp angrep buskene. De vakre, røde greinene som busken var kjent for, ble svarte og tørre. De har i grunnen gjort mye rart i vegvesenet. De har aktivt bidratt til spredning av svartelistede arter i mange år. Rynkerose (Rosa rugosa) var så pen, syntes de, at de forskjønnet annenhver midtrabatt i Norge med den i sin storhetstid. For ikke å snakke om lupiner! Vakker og utrolig lett å så med frø, kastet ut av bilvinduet av en  statsansatt som skulle rekke lunsjen.

Det er ikke brått sikkert at kornellene til Statens Vegvesen var smittebærerne. Men det er deilig å legge skylden et sted.
Etterhvert gikk rugosaelskerne og lupinfrøkasterne av med pensjon, og ble erstattet av biologer og naturforvaltere. Vesenet ble opptatt av biologisk mangfold, og bekjemper nå aktivt rugosabestandene forgjengeren plantet. Men det skal fremdeles være pent!
Vegvesenet og andre som bygger veier har noen spesifikke krav til plantene som skal forskjønne veien:

• De må kvele ugress, for luking tar bare opp en bitteliten del av budsjettet. Og hvis vi skal være ærlige er ikke mennene (og kvinnene) med de gule buksene de første du ville ansatt til å luke blomsterbedet ditt?! Det er greit at vedkommene kan skille på ugress og prydplante, og vegvesenplantene er lette å kjenne igjen.
• De må tåle (nesten) alt! I rundkjøringer og midtrabatter er det mer salt enn næring, så planten må ha overlevelsesevne på linje med en kakerlak.
• De må tåle hard beskjæring. Ikke bare tilbakeskjæring når de er så store at de hindrer sikt, men også beskjæring ved hjelp av upresise redskap som volvo på feil kurs.
• De må tåle minimalt med stell. Les alt over og legg til at budsjettene er stramme og gjerne går tom før juli.

Og her kommer 'Tor' inn. Det er ikke så ofte jeg skriver planteportretter, og valget av plante er kanskje litt uventet fra en gartner med samletendenser. Jeg tipper at det ikke finnes mange plantesamlere som spesialiserer seg på spireaarter, og det gjør ikke jeg heller. Men Bjørkebladspirea (Spirea betulifolia) er en fantastisk plante, og aller best liker jeg sorten med navnet 'Tor'. Den er blant plantene som er tidligst ute på våren, med friskt, irrgrønt bladverk. Som en bjørk... I juni dekkes hele planten av runde, skinnende hvite blomsterklaser. Og moroa varer uvanlig lenge til å være en spirea. Men best av alt liker jeg fasongen! Rund og lubben, lav nok til å passe inn over alt og god dekkevne. Ypperlig skråningsplante, flott i samplantinger og egentlig ganske lekker som solitær. Med bjørkebladspirea er du dømt til å lykkes!

Vegbyggerne slår innimellom på stortromma og pynter med vintergrønt. Og det finnes bare en vintergrønn plante som kan krysse av alle kravene til en vegvesenplante: Barlind! At barlind også er den vakreste av alle vintergrønne gjør ingen ting. Den dype grønnfargen er akkurat like fin på vinteren, til forskjell fra for eksempel thuja. Den takler salt, slunkne budsjetter og volvo på ville veger. Men den er giftig, vil kanskje noen argumentere. Ja, hele planten er giftig, og særlig de fristende, røde bærene. Men hybridsortene setter nesten ikke bær. Og ærlig talt, hvor mange ganger har du sett bærplukkere midt i rundkjøringa ved Rælingstunnellen? Har du dyr eller barn som gresser på vintergrønne planter, bør du heller velge en annen busk! Men ikke thuja for den er også giftig.

Til slutt slenger jeg på et skikkelig vegvesentre: Småbladlind (Tilia cordata, er det ikke et vakkert navn?). Kronen har en nydelig tett fasong, bladene er små og hjerteformede og den blomstrer i månedsskiftet juli/august. Blomstene ser du ikke mye til, men de skal visstnok dufte godt (ønsker meg luktesans til bursdagen min!). Sammenlignet med bjørk, som ble mye plantet før, er småbladlind drømmetreet! Allergikerene kan gå ut, treet kan leve i 300 år, ca 200 år mer enn bjørk og den er billakkvennlig fordi den ikke drypper. Småbladlind brukes også som hekk, noe som betyr at den kan beskjæres hardt. Ikke volvobeskjæring, men den kan dresseres litt hvis den blir for stor.