Kanter i hagen del 1

Husker dere disse?

Jeg hadde kilometervis av pinneutgaven i den gamle hagen min rundt millenniumsskiftet. Hva tenkte jeg på? Og hva tenkte produsentene på? Tanken bak var sikkert god, men både brukervennlighet og funksjon var helt ræva, hvis jeg skal være ærlig. Du møter problemer allerede ved utpakking. En haug med pinner festet sammen med ståltråd av overraskende god kvalitet var nærmest umulig å rulle ut. Og så var det monteringen. Den skjedde ved å banke hver enkelt pinne ned i jorden, fortrinnsvis med en gummihammer. Fant du ikke gummihammeren i farta, gikk det fint med vanlig hammer også. Helt til pinnene fliset seg opp eller sprakk. Jeg antar at det er en grunn til at det mangler bilde på pakningen, for er det egentlig noen som vet helt sikkert hvordan det ferdige resultatet skal se ut? Uansett hvor nøye du var, så resultatet ut som tanngarden til en engelskmann fra landsbygda. Som skille mellom plen og bed var den helt ubrukelig. Gresset hadde ingen broblemer med å forsere den dårlige tanngarden, og du måtte luke både foran, bak og inni.
Den grønne plastikkanten hadde noe bedre funksjon, det var ingen mellomrom som gresset kunne sprette i gjennom. Men den er tynn og skjør og svært vanskelig å dytte dypt nok til at røttene ikke kryper under. Resultatet er at du må kantklippe både foran og bak. Og så var det utseendet, da. Hva røyka de hos Nelson Garden den dagen valget falt på den grønnfargen? Tror de at utstyret glir sømløst inn i hagen hvis de farger det grønt? Det gjør ikke det!!! Det kan ikke bli verre! Det er nær sagt umulig å imitere naturens grønne fargetone, det vet alle som har kjøpt billig plastjuletre på Europris. Hva med svart, Nelson? Eller Grått? Eller brunt?

Kanter i stein

Jeg vil først gratulere moder jord for fargevalget på naturstein! Grått, rødt eller brunt! Det er pent, ryddig, holdbart og funksjonelt. Granitt er oftest satt i enkel bredde og den støpes fast for stabilitet og holdbarhet. Pga støpen smetter ikke gresset så lett mellom skjøtene.

 

  
Ferdigstøpte betongsteiner er også gjerne i tilsvarende nyanser. Det lyser godt opp i det grønne, men ikke på en måte som får meg til å ville rive av meg håret. Kantstein i betong støpes gjerne dersom belastningen blir stor, for eksempel når den skal holde på plass beleggningsstein. Legges den på steder med lite press, kan den legges på en singelpute.

Vi trenger kanter til to ting
Vi elsker tette, grønne plener, derfor har vi drevet selektiv avl av gressarter til formålet. En slags langsom genmanipulering, faktisk. Resultatet er gress som sprer seg villig, gjerne ved rotutløpere. Kjempefint på plenen, men egenskapen slutter å være praktisk i møte med et blomsterbed, eller en gårdsplass. Da et fysisk skille er en god løsning.









Kanter brukes også som støtte for å holde elementer på plass, for eksempel nederst i en skråning der man ikke ønsker å bruke mur, eller for å hindre at singelen stikker av.

Optisk illusjon
Kanter har også en estetisk funksjon. Det ser ryddig ut og strammer opp og definerer hagens forskjellige formål. Det kan også virke som en optisk illusjon. Legger du kantstein som en avgrensning mellom plen og et litt rotete område, stopper blikket automatisk ved kantsteinen. Den setter en strek som sier til øyet: Hit, men ikke lenger.
Under er to eksepler på bruk av kantstein på to vidt forskjellige gårdsplasser. På den ene har kantene en oppstrammende effekt som tydelig definerer vei og parkering fra en hage med veldig naturlig preg. På den andre myker kantstenen opp det litt harde uttrykket asfalt gir. I tillegg slipper man stygge asfaltkanter opp mot den fine skifermuren.

Kanter gir  helhet og binder ulike elementer i hagen sammen. Her binder kantsteinen terrassen sammen med resten av hagen. Forlengelsen og svingen rundt busken gjør at det ser ut som om hagen fortsetter, en illusjon om størrelse. Men tomtegrensen er faktisk rett bak busken. Kantsteinen holder også skiferplattingen på plass, og hindrer gresset i å spre seg inn mellom skiferplatene, noe som hadde vært et problem før vi tok jobben.

Brukervennligheten er det heller ingen ting å si på. Det er ingen hokus pokus, men grunnarbeidet er utrolig viktig. Tar du snarveier her blir resultatet slik:

Det er fryktelig flaut, men bildet er fra min egen hage. Ikke et område jeg bruker å fokusere på når jeg tar bilder...
Man skulle tro at fagpersoner med tilgang til egnet utstyr hadde penere kanter enn dette, jeg vet! Men når anleggsgartneren kommer hjem fra jobb, har han moderat lyst til å sette stein hjemme. Kantsteinen er derfor satt av en kunnskapsløs grønt-gartner, uten utstyr og med lav arbeidsmoral.










Men husk på dimensjonene! Har du et stort hus og/eller en stor hage, ser det veldig knuslete ut med en spikel kant. Jeg synes kraftige kanter gjør seg i små hager også. Det ser ut som om du har all verdens plass å ta av og hagen virker rausere når ikke alt er bittelite eller trykket opp i et hjørne. Og sannheten er at en trippel kant ikke stjeler mer plass enn noen få cm mer enn en enkel kant.
Som jeg nevnte har vi avlet fram gress med god spredningsevne. Men særlig intligent er planten ikke. Den klarer ikke å kjøre slalom mellom kantstein lagt forbant, og dybden på steinen hindrer også fluktforsøk under bakken. Frøugress får vi ikke gjort noe med, men det kommer etterhvert et innlegg med tips til (forholdsvis) ugressfri hage. Funksjonaliteten er også overlegen. Når kantstein legges i flukt med plenen, kan gressklipperen kjøres med ett hjul på steinen, og du slipper kantklipperen. Jeg liker, som jeg har nevnt noen ganger, å klippe gress, men kantklipperen er jeg ikke venner med...

Siden jeg eier et anleggsgartnerfirma, Hannes Gartnerservice AS, slår jeg et slag for å bruke proffessjonelle. Helst oss, selvfølgelig, men har du ikke anledning til det så håper jeg du velger et firma som betaler skatt, mva og akseptable lønninger! Kunnskap, erfaring og ikke minst; riktig utstyr, garanterer godt resultat. Det er ikke billig,  men det er en vakker og varig løsning.