Derfor kan du ikke så et epletre - poding


"Jeg skal så et epletre!"

Sa jeg til mamma mens jeg målbevisst gnagde meg inn til skrotten. Ideen var å plukke ut ett (eller alle) frøene i skrotten og plante dem i blomsterkassa på balkongen.

Det går ikke!” Svarte mamma
"Hvorfor ikke?" Svarte jeg.
Det blir ikke som det epletreet der eplet kommer fra!” Svarte mamma
Hvorfor ikke??” Svarte jeg.

Mamma fikk det litt paniske uttrykket alle mammaer med barn i spørrealderen får, når de ikke har svaret klart og ungen åpenbart ikke har tenkt å la saken ligge. Spørsmålet mitt havnet i samme kategori som:

Hvor sitter det blotte øyet?"
….Jeg vet ikke
Hvorfor drukner ikke fisk?
….Jeg vet ikke
Hvorfor er Supermann sterkere enn Hulken?
…?? Er han det?"
Nei, jeg bare sjekker at du følger med…”

Nydelig alder, det der!
Hvorfor drukner ikke fisken....?


Mamma kunne gått for en rekke løsninger når det gjaldt eplefrøsituasjonen. Hun kunne latt meg så det, og håpe at jeg glemte hele greia før jeg oppdaget at ingenting skjedde. Hun kunne sagt at epletreet kom til å bli for stort, slik at blomsterkassa kunne ramle ned og skade de under oss. Men for én gangs skyld har mamma svaret:

Det er fordi epletrær er podet!

Hvorfor det?
Alle hagemennesker (og sikkert de fleste andre også) har hørt om poding. Roser er podet, og podestedet skal såpass langt under jorda at bare de ytterste bladene på den nye rosebuska stikker opp av jorda, selv om det ser veldig dumt ut! Frukttrær er podet og podestedet skal over jorda og plantes akkurat i flukt med bakken (frem med vateret, folkens!). Avgjørende kunnskap, men tenker du noen gang over hvilken funksjon poding har?



Eple, nesten i vater
Bestefar likte å pode! Hans store stolthet var et epletre med 6 sorter epler. Treet sto plassert sentralt ved inngangsdøren, slik at alle skulle se det, til bestemors fortvilelse. For treet var ingen pryd for øyet. Forskjellige eplesorter har forskjellig vekstform og treet bar preg av dette. Under treet sto et utvalg av krykker for å hindre at de tyngste grenene brakk av den mildt sagt underdimensjonerte stammen. En vinter gjorde snøen kort prosess, til bestemors (skjulte) begeistring, for da kunne hun plante en duftende syrin. Rotekte!

På gartnerskolen podet jeg mitt eget epletre. Tohuko på grunnstamme Antonovka, med en krykke bestefar hadde vært stolt av!
Podet syrin


Poding er enkelt forklart å spleise en kvist av en plante vi ønsker oss, men som ikke nødvendigvis overlever i vårt klima, på en rot av en plante vi ikke ønsker oss, men som helt fint overlever i vårt klima. Poding gjøres også på planter som har vanskelig for å sette frø og derfor ikke formerer seg naturlig. Valg av grunnstamme regulerer veksten, slik at du kan velge om du vil ha et digert tre, eller et lite tre som passer i små hager. Grunnstamme og podekvist må være av nær slekt. Innavl, altså!
En får værra som en er da'n itte vart som en sku
Men er treet/busken podet, må vi se opp for rotskudd! Vi ønsker ikke at grunnstammen skal få sette grener. For det første har de ikke den egenskapen vi er ute etter (frukt eller skjønnhet). I tillegg har de sterkere voksekraft, og vil ta over veksten. 
Noen ganger er vi likevel heldige. I hagen plantet jeg, svært optimistisk, en prydkirsebær av den sarte typen. På tross av poding, strøk den med allerede første vinteren. Jeg var litt treg med å fjerne rota, og plutselig hadde jeg et nytt tre. Jeg tviler på at kirsebæra hadde vært like flott som det rotekte treet.


Feilslått poding - til glede for nabolaget

   

ABC?
Før var det opplyst om hvilken grunnstamme treet hadde når vi kjøpte epletrær på Hageland og Plantasjen. Det har de gått bort fra, sannsynligvis fordi navnet ikke sier deg noe som helst, men også fordi de bare selger én sort: B 9. En hardfør russisk sort som gir moderat vekst til treet og gir tidlig bæring (setter frukt tidlig, slik at de rekker å modnes). Du kan derfor legge fra deg tanken på at epletreet du tok med deg hjem fra Hageland skal bli et stort klatretre. 
En skikkelig dinosaur


Skal du ha et virkelig stort tre, må du gå for svensken A 2. Men du kan ikke få alt her i verden, den gir lite frukt.
Jeg har gått for mellomtingen, Antonovka. Også russisk og hardfør (alle vet hvor kaldt det er i Russland!), og gir middels med frukt og er middels ute med bæring.
Det finnes også en del engelske grunnstammer, men poenget med poding blir borte hvis man skal overlate jobben til en frøsen brite!
Så hvorfor har hagesenterkjedene tatt valget for oss, og kun gått for B 9? Hagesenterkjedene tar ansvar og sørger for at du ikke kommer i konflikt med den solelskende naboen. Tomtestørrelsene blir mindre, og da har du strengt tatt ikke plass til et klatretre ved siden av trampoline, basseng, partytelt og alt det andre. Dessuten blir det masse epler, og det synes Ola Norman er fint! Men jeg tror økonomi er hovedfaktoren. Det blir litt som Rema's Æ, hvis de slipper å ta inn så mange sorter blir det billigere for deg som forbruker. Har du en gammel eplehage, bør du ta vare på denne, for den er vanskelig å erstatte.


Gammel eplehage - alt var mye bedre før
Det er ikke bare epletrær som blir podet. Det gjelder for andre frukttrær, prydtrær og prydbusker. Poding er slett ikke vanskelig, men jeg skal ikke gå inn på teknikken her, det overlater jeg til Kenneth Ingebritsen.

Kommentarer

  1. Ikke bare barn som lurer, takk for svar på HVORFOR vi poder, ikke bare hvordan.

    SvarSlett
  2. Jeg fant flere greiner i fjøra av eple og dro de opp, planta det og fikk til et tre som jeg har hatt i flere år. Har blomstret fint, bore frukt. Så var jeg på podekurs og begynte å leke meg med fjøretreet mitt. 3 forskjellige eplesorter som bærer god frukt er der, en grein med pære (celina) fikk 3 pærer 2020 som var gode. Har poda på flere greiner i år. Er overbevist om at treet har kommet fra noen som har kasta en epleskrott fordi det var flere greiner som vaks veldig nær hverandre. 🙂

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg