Estetisk matauk - dyrking av egen mat

Da vi flyttet til Varpet var det aldri noe spørsmål om vi skulle ha drivhus. Selvfølgelig skulle vi det, vi spiser jo både tomater og agurker! Men først og fremst synes jeg drivhus er skikkelig pent! Slunkent byggebudsjett og antikvariske byggelover begrensnet drivhusdrømmen litt. Det er heldig for Yngve at jeg ikke har evne til å vente, for med dagens byggeregler hadde drivhuset garantert endt opp på 50 m2, og lastebilen hadde måttet bo et annet sted. Men i 2012 var reglen 15 m2, så drivhuset er på 14,9 m2. I år har drivhuset fått barn (aner ikke hvem faren er...) så gjenstår det å se hvor mye det vokser.

Siden det er viktig med vekselbruk, er drivhuset fullt av .... agurk og tomat. I år også. Jeg har ikke engang byttet plass på de, men jeg bytter all jorda hvert år.

I tillegg har jeg en langstrakt kiwiplante. Jeg aner ikke om det er en hann- eller hunnplante og det har ikke så mye å si, siden man trenger begge for å få frukt. Den blir derfor aldri noe mer enn en litt kjedelig klatrer. Bak en miniagurk finnes også en aubergine. Navnet "miniagurk" er sannsynligvis valgt tilfeldig, for det er på langt nær representativt for hverken planten eller frukten. Auberginen har jeg derfor ikke sett på lenge. Men jeg vet at den finnes der, for jeg stikker meg skikkelig når jeg roter med hånden inni der.

Auberginen til venstre, før den ga opp i konkurranse med miniagurk

Miniagurken er ikke så innmari mini

En malplassert squash står foran en gjeng stilkroser. Tanken var å høste både roser og squash, men de enorme squashbladene gjør det vanskelig å komme til.

Tidlig på sesongen var jeg på Plantasjen for å "titte litt". Helt sant, jeg skulle bare se på utvalget og hadde ikke engang penger på kortet! Det gikk bra en stund, men så oppdaget jeg et minidrivhus i glass og alu-rammer. Akkurat som drivhuset mitt hjemme. Jeg sto og beundret det da en pensjonist med god tid og fremdragende salgsevner grep inn og påpekte at de bare hadde to stykker igjen. Jeg tenkte meg om i ca halvannet sekund før jeg slo til. For hvem vet om slike drivhus noen gang blir å oppdrive igjen?! Dette kunne være de to siste eksemplarene i verden! Pensjonisten burde fått provisjon, han hjalp meg til og med å løfte pakkene opp i vognen. Takk og pris for "bank på mobil"!

Planen var å skru det sammen før Yngve kom fra jobb, slik at han ikke skulle legge merke til at jeg hadde kjøpt noe nytt. Han kaster vanligvis ikke bort tiden med å studere drivhuset på vei inn til middag. Men da han kom hjem 2 timer senere hadde jeg montert halve bunnrammen og to hjørnestolper. Hjørnestolpene var til og med montert feil. Jeg ble altså avslørt og Yngve hadde jobb resten av kvelden.


Plassering viste seg også å by på problemer. Drivhuset er beregnet for montering på pallekarmer, men pallekarmer har ikke så presise felles mål som man skulle tro. Drivhuset passet akkurat ikke, så neste kveld brukte Yngve på å snekre ramme. Nå som vi er ferdige med den vanskelige spedbarnstiden håper jeg Yngve tiner opp og elsker det lille huset like mye som jeg gjør.

Minidrivhuset er forøvrig fylt med vårløk, som vi er veldig glade i, og stangselleri, som vi er moderat begeistret for. Sånn i tilfelle vi skal lage 80-talls klassikkeren rekecocktail. Eller vi slår skikkelig på stortromma og serverer Bloody Mary. Hmmm, det kan se ut som om vi får en del stangselleri til overs...
De to resterende pallekarmene inneholder jordbær. I fjor feilet jeg litt med gjødslingen. Det viser seg at jordbærplanter ikke trenger intensiv gjødsling 6 ganger i sesongen. Bladene ble på størrelse med rabarbrablader og bærene råtnet bort. I år har jeg vært svært restriktiv og plantene ligner seg selv. Og bærene er fantastiske!

Takket være Renate har jeg flere typer tomater. Ut ifra blomstringen kan det se ut som jeg ikke går tom for små, gule tomater med det første. I tillegg har jeg mengder av vanlige busktomater og bifftomater nok til å vare ut grillsesongen.

Jeg har også 4 nye bringebærplanter som på tross av spinkel vekst har prestert et modent bær. Renate har også sørget for at jeg har tillskudd av c-vitaminer mens jeg jobber i drivhuset. To enslige sukkerertplanter produserer akkurat nok sukkererter til at jeg får en smak hver gang jeg er der. Og de smaker utrolig mye bedre enn de man får kjøpt i butikken!