Hvem er tyven - stell av tomater

Tomater er hyggelige planter! De krever mye gjødsel, må absolutt ikke tørke og får helt sammenbrudd av en kuldegrad eller fem. Men utover det er de lette å få til. Og de belønner innsatsen med å gi deg skikkelig gode, søte, ferske tomater. MANGE gode, søte, ferske tomater.

Det har etter hvert blitt veldig mange sorter å velge mellom. Du kan velge å så selv, da er utvalget endeløst. Venninnen min har plutselig utviklet et gartnergen i begynnelsen av 40-årene, og at tomater spirer lett fyrer bare opp under interessen. Det har faktisk tatt av, og fra februar til frostfaren er borte er det kun tv-middager på den familien.

Rakk du ikke å så i år (eller prioriterer familiemiddager rundt spisebordet), kan jeg anbefale en tur til Hageland Aurskog, hvor de har et stort utvalg av sorter.

Oppskriften

er som sagt ganske enkel: Ikke sett de ut før faren for frost er over (den er ikke over 16. Mai, som mange later til å tro). Har du drivhus, kan du være tidligere ute, men som dere ser av bildene fra drivhuset mitt, tatt 14. mai, slapper jeg ikke helt av. "Det ser ut som Halloween", sa Yngve, mens han stirret forferdet på dekorasjonen.

Spindelvev og lys - Halloween-stemning i mai...

Vann, vann vann...

Videre må den som sagt ha vann. På varme dager kan det hende du må vanne morgen og kveld. Ikke så rart egentlig, hvordan ellers skal de klare å lage så saftige tomater? Vannet må jo komme fra et sted. Jeg er skikkelig nazi på vanningen, jeg fyller opp 10-literskanner med hageslangen, og vanner fra denne. Da kan jeg holde styr på akkurat hvor mye vann hver enkelt plante får. For det er rart med det, selv om man føler at man står en evighet med sprederen, blir det liksom aldri vått.










Som dere ser av plasseringen av mine tomater, har de ikke mye jord. Det dreier seg i grunnen kun om dybden på pallekarmen. Tomater er eksperter på å finne vann, de har et enormt rotsystem. Når sesongen er over kan jeg løfte ut hele innholdet i pallekarmen i en operasjon, røttene har brukt hver eneste krik og krok. Så har du en stor krukke, eller romslig plantekasse, er det bare å sette i gang! Men husk at da må de passes på som en baby!

Mine tomater står altså i drivhus! Men det er ingen krise om du ikke har drivhus, En varm plassering med lite vind og mye sol fungerer fint. Eller du kan gå for det trygge valget å gå for busktomater..

Og så var det denne gjødslingen, da…

Tomater har litt strengere krav til gjødsel enn andre planter. Du vil absolutt ikke gi for mye nitrogen, for vi ønsker ikke lengdevekst. Planten blir mer enn lang nok som det er. Det er ønskelig å lure planten til å tro det går mot slutten av sesongen. Da setter den mange bær (tomater er bær) fordi den tenker på neste generasjon. Rosegjødsel fungerer kjempebra. Jeg kjøper den på Hageland, men det er mulig at andre kjeder har noe tilsvarende. Jeg stoler ikke på legge gjødselen oppå jorda, så jeg lager meg en suppe hvor jeg løser opp gjødselen i vann. Fra denne skvetter jeg litt oppi vannkanna når jeg vanner. Det ser ikke delikat ut, og det lukter sikkert ikke helt godt. Det kjenner ikke jeg, for jeg har ikke luktesans. Litt kjipt når jeg er gartner, men det kunne vært verre. Jeg kunne vært kokk. Eller brannmann...

Muligens illeluktende

Men så var det denne ”tyvingen”, da…

Alle har hørt om det, men få vet hva det er. Har du busktomater, kan du slutte å lese nå. De kan vokse som de vil, vi ønsker at den blir en ”busk”. Sett deg i en godstol og les hageblader i stedet…

Alle andre tomater ønsker vi at har gjennomgående stamme. Som et tre, liksom. Får sideskuddene utvikle seg blir den tett slik at solen ikke trenger i gjennom bladverket. Det blir også for mye plantemasse, slik at planten ikke klarer å forsyne tomatene med nok næring. Derfor må vi ”tyve”. Dvs å brekke av sidegreiner, før de rekker å snylte på morplanten.
Man trenger ikke være Derrick for å fange tyven, når man først har lært hvor de gjemmer seg. Se på stammen akkurat der bladfestet er (der bladet sitter fast i stammen). I hjørnet av dette festet (mot toppen), ser dere at det er antydning til blader. Disse må fjernes. Har det rukken å bli en stilk, er det ikke noe problem. Bare brekk den av! Har den rukket å bli litt stor, kan dere fjerne det nederste bladfestet å stikke den i jorden. Vann godt, og vipps har du en ny plante!

Ikke se på oppbindingen, det finnes helt sikkert vakrere alternativer. Men for meg er det kort vei til garasjen, hvor det tilsynelatende er uendelig tilgang på strips...

Deretter er det bare å nyte...