Hvis du skal besøke kun én hage i sommer, anbefaler jeg at du hiver deg i bilen og kjører 641 km (én vei) til Den Engelska Trädgården i Skåne. Det er 14 timers kjøretur tur/retur, men mye av kjøreturen går gjennom nydelig, skånsk landskap, og det er mange flotte hager å stoppe på på veien.
Hagen er inndelt i flere rom og høye hekker og frodig beplantning gjør at du ikke vet hva som møter deg rundt neste sving. Det hele innledes med en roseportal med overdådige roser.
Hagen er et paradis for pollinerende insekter med alle sine små enger. Klipte stier strammer opp inntrykket.
Selvfølgelig har damene et klassisk, engelsk drivhus. Jeg vurderer å kaste ut alle tomatene i mine og heller gå for sitteplasser og krukkevekster.
En ekte engelsk hage har selvfølgelig hageganger kantet med lavendel. Men her har damene jukset litt og brukt kattemynte (Nepeta) i stedet. Den har også sølvfarget bladverk og blålilla blomster, men er svært herdig og på langt nær så lunefull som lavendel. Gode nyheter for oss som ikke har mildt, sydsvensk klima.
Et litt uvant element for oss nordmenn er kanskje woodland. Vi synes kanskje vi har nok skog, om vi ikke skal dra det inn i hagen også. Men skyggespill fra store trær er nesten magisk, særlig når skogbunnen dekkes av herlige, skyggetålende stauder. Jeg har aldri fått det til. Kanskje fordi edelløvtrær trives dårlig i Blaker og bartrær og bjørk er dårlige naboer for stauder.
Stauderabattene hadde nesten fortjent et helt egen blogginnlegg. For en forsiktig, norsk gartner som har fått prentet inn av behovet for pasteller ton-i-ton, var møtet med de sprudlende rabattene overveldende. Orange har aldri vært velkomment i hagen min og når jeg i fjor kjøpte den gule rosen 'Chinatown' følte jeg meg skikkelig gæern! I Skåne har åpenbart moten kommet forbi pastellideologien, jeg så stadig innslag av gyldne farger. Etter et besøk hos disse damene fikk jeg en voldsom trang til å kjøpe oransje stauder. Vi får se hvor lenge trangen varer.
Hagen er ikke så stor, kun 3 mål, men den føles enorm med sine mange rom. Jeg brukte kjempelang tid på å utforske den, Yngve brukte et kvarter. Det har visst noe med interesse å gjøre. Det fantes ikke en eneste liten gravemaskin der, de forlot området for 3 år siden. Hele hagen er faktisk bare 3 år gammel, jeg forsikret meg om det flere ganger (gnålete gartner fra Norge...). For det er utrolig at det kan gå fra gresslette til overveldende hage på kun 3 år.
Riktignok fikk de hjelp av de høye hekkene, som allerede rammet inn hagen. Vinden på de skånske slettene kan være nådeløs, så litt ly må til. Og de fikk et lite forsprang ved at de store trærne allerede sto der. Men resten var visst kun elendighet. Kald, hard leirjord som motarbeider ethvert forsøk på planting. Damene fikk tilkjørt "husker ikke hvor mye" tonn med kompost. Jeg tipper det er fri tilgang på kompost i Skåne, for jeg har aldri sett så mange hester i hele mitt liv!
Plantene som ble satt ned var kun småplanter slik som du kan kjøpe i hagesenterene, og rosene var små barrorsplanter. Men de plantet tett!
Uansett, hagen er (muligens) den fineste jeg noen gang har besøkt. Og selv om jeg blir fryktelig motløs med tanke på min egen hage som hverken har kompost eller hekker til å hjelpe meg, så ble jeg fryktelig inspirert!
De som drifter hagen var kunnskapsrike og kjempesøte. De har drømmejobben, så smilet sitter sikkert permanent!
En gartnerpus må man selvfølgelig ha! Denne var langt mer imøtekommende enn vår egen Felix.
Kommentarer
Legg inn en kommentar