Silje og Renates hager - før og etter

To gode venninner har bidratt med blod, svette og tårer for at jeg skulle kunne lage dette innlegget. Blod og tårer var kanskje en overdrivelse, men det gikk med mye svette! 


Renates hage er i utgangspunktet en veldig fin hage. Godt skjermet med koselig beplantning og et lite fjell som ser ut som et svaberg. Det var helt akseptabelt å beholde den som den var, men med små grep løftet hun (vi) den opp til proffnivå. Som dere kanskje husker fra tomatinnlegget, har gartnergenet til Renate blitt aktivert, og det merkes.

Beplantningen består av noen rhododendron, frøsådde sommerblomster og staudebed. Mange av plantene er venninne-planter, rhododendronene er reddet fra en byggeplass og den kraftige kjempekonvallen (Polygonatum multiflorum) ble reddet fra komposthaugen i en privathage. Et godt eksempel på at man ikke må kjøpe alt nytt for å få en frodig hage. Og så er det veldig koselig og personlig med planter man har fått i gave!

Vi fjernet torven rundt rhododendronene og skar rette kanter rundt bedene. Renate er svært nøyaktig i alt hun gjør, så hun gikk over kantene med kniv, for at det ikke skulle være spor etter spaden. Vi flyttet litt rundt på plantene for en mer optimal plassering, deretter fikk alle litt ny jord og kugjødselkompost, før vi dekket med bark.
Forskjellen ble langt større enn forventet og hagen er nå en skikkelig prydhage!
  

Hagen til Silje var en drøm for en hageblogger i behov av et innlegg om før og etter. Silje har lite kunnskap om hage og minimalt med interesse. Som med så mye annet her i verden, henger de to tett sammen. Siljes hage er et prosjekt som stadig har måttet vente pga andre, mer presserende prosjekter (kopp te med venninner, skjebnen til RBK - dere skjønner tegninga). Silje er hageeiernes svar på Albert Åberg: Jeg skal bare... For hvert år har hagen blitt et tristere syn og tiltakslysten har en nedadgående graf som krysset den oppadgående grafen for ugressvekst for et par år siden.

Jeg vet ikke om RBK tapte en kamp, eller om vannkokeren havarerte, men plutselig kom dagen hvor hagen skulle reddes. Det ble trommet inn til dugnad og vi brettet opp ermene. Silje, i god dugnadsånd, serverte lunsj, middag og noe godt i glasset som holdt moralen oppe. Dessverre er Silje en langt bedre kokk enn gartner, så proskjektet hold på å havarere før de i det hele tatt var i gang, pga stappmette deltagere. Men sakte men sikkert ble villhagen temmet tilbake til tamhage. Målet var rette linjer, ugressfrie bed og ryddig plen.

På grunn av mange års vannskjødsel møtte vi umiddelbart problemer. I motsetning til Renates plen, har Siljes plen aldri (?) opplevd gjødsling eller vanning. Resultatet var at plenen tok saken i egne hender og hentet næring halvvegs ned til Kina. Skjærte kanter bød derfor på problemer.












Her hjemme har Yngve skjært kanter med vinkelsliper (det blir kjempefint), så vi ringte for å spørre hvor han hadde gjemt den. Yngve var nemlig "på ræggen", så jeg måtte finne (og bruke) den selv. Samtalen ble overhørt av resten av deltagerne "på ræggen", som selvfølgelig vred seg i latter over damer som skulle klippe plen med vinkelsliper.

En dugnad, utallige arbeidstimer og et enormt antall sekker bark senere ser hagen slik ut:

Både dugnadsgjengen, Silje og pus kan være svært fornøyd med resultatet! Det ble skikkelig bra! Et par tips til slutt: Sesongen er på hell og hageentusiasmen er ikke like stor som i mai. Men hvis dere gjør en innsats nå, så blir neste sesong mye enklere. Særlig luking er lurt på høsten, for da er det tydelig hva som er ugress og hva som er hageplanter.Nye spirer er langt vanskeligere å se forskjell på. Jeg har en (ikke navngitt) venninne som luket bort alt unntatt svallerkål i bedet sitt, fordi spirene var så friske og grønne i forhold til staudene.
Og bruk av bark er pent og ryddig, samt at det begrenser ugress. Men husk at bark komposterer, så en endelig løsning er det ikke. Du må beregne etterfylling, eller satse på planter som etterhvert dekker bunnen. I komposteringsprosessen "stjeler" barken nitrogen fra plantene, så i et barkbed må du gjødsle litt ekstra for ikke å få gul/blass bladfarge og planter som vokser dårlig.