Dette trenger du å vite om vekstlys
Hagesesongen her på berget er veldig ujevnt fordelt, med en ekstrem vårsesong, overkommelig sommer og høst og så uproduktiv vinter et halvt år (litt overdrevet).
I mine umedisinerte dager var slik planlegging uutholdelig. I mellomrommet mellom idé og handling ble det "overload" som førte til merkelige handlinger. De som kjenner meg har hørt denne historien før, men jeg tar en reprise for nyankomne. Hagen var fremdeles et urørt lerret og vi hadde et ganske skyggefullt område under noen store grantrær. En kveld vi skulle legge oss slo idéen om et skogholt ned. Jeg kunne bare glemme og sove og jeg begynte planleggingen av gangstier og bed. Men der under dyna var det vanskelig å huske dimensjonene på området. Ved totiden ga jeg opp søvnen og gikk ut for å måle. Det var en fin, snørik vinter som nå, så det gikk fint å tråkke opp stier i snøen. Jeg hadde lommelykt så jeg så godt hva jeg gjorde. Det jeg ikke tenkte på var at den litt eldre herremannen i nabohuset også slet med nattesøvnen. Han fikk et lite angstanfall når han så den veivende lommelykten i hagen vår og var på nippet til å ringe politiet. Heldigvis oppdaget Yngve den tomme sengen og kom og hentet meg. Det var bra, for jeg hadde ganske uegnet bekledning; lue, boblejakke, morgenkåpe og snowjoggers (husker dere dem?).
Fremdeles er nattlig planlegging frustrerende, men nå går jeg bare ut og tråkker på dagtid, til lystige kommentarer fra turgåerne på gangveien. På natta går jeg ikke lenger enn til stua og mac'en min. Internet reddet helsa mi!
Helt uproduktiv trenger man ikke å være på vinteren. Jeg har jo allerede sådd de første staudene. Ryllikene mine, som ikke fikk med seg notatet om stratifisering, står på stedet hvil. Echinopsis fulgte heller ikke med i timen og bærer preg av prematurfødsel. Jeg har ikke plantelys og i januar er dagene rett og slett ikke lange og lyse nok til at plantene vokser som de skal.
PAR-lys (Photosyntetic Active Radiation)
Plantene trenger en viss mengde lys for å kunne drive fotosyntese. De trenger lys i fargespekteret rødt og blått. Plantene trenger begge deler, men blått lys er det rikelig av ute hele året. Plantelys i gartnerier er derfor ganske rødt, siden vinduene slipper inn det blå lyset. I planterom hvor dagslys er mangelvare må man tilføre både rødt og blått lys. PAR-lys i spekteret 400-700nm er ideelt.
Funfact: Noen fant ut at Kelvin skulle defineres ved hjelp av jern. Når jern varmes opp til 2427 grader Celsius avgir det en farge som beskrives som 2700 Kelvin. At celsius tar utgangspunkt i frysepunkt og kokepunkt er forståelig. Men jern, liksom? Denne fargen er behagelig for øyet og de fleste lyspærene vi bruker i interiøret vårt har 2400 K (varmhvit).
Lumen måler hvor sterkt lyset er. Før kjøpte vi lyspærer ut ifra antall Watt, og for oss som var unge i forrige århundre krever det trening å oversette til Lumen. Men Watt er kort fortalt hvor mye energi lyspæren bruker, mens Lumen er hvor mye lys lyspæren gir. En forbedring av merkingen, vil jeg si, for det er det siste som betyr noe. Hvis du ønsker lysintensitet tilnærmet lik antall Watt på de gamle pærene kan du gange det tallet med 10-12. Vil du ha det samme som en 60w pære skal du se etter en med 600-800lm. Planter vil ha mye lys, men pass på så du ikke svir dem med varmen fra lyskilden. Høy lumen er viktig, fra 4500lm og oppover er best.
Før måtte dedikerte plantelys kjøpes hos spesialister. Jeg kjøpte i min tid to lamper hos Willab Garden. De var enorme og veide et tonn og ga ikke en brøkdel av lyset som de nette produktene som er på markedet i dag. Nå får du kjøpt plantelys "over alt", fra Ikea til gartnerbutikker. Du kan kjøpe alt fra pærer og lysstoffrør til å sette i vanlige lamper, til armaturer beregnet for plantedyrking. Prisen begrenses kun av lommeboka.
Jeg ønsker meg et eget planterom og forbanner den lille duppen jeg hadde i hageinteressen når vi bygde hus. Jeg brukte en formue på akvarierom, men nå har fiskeiteressen en dupp og akvariene er borte. Rommet er dessverre ubrukelig som planterom pga utforming og størrelse., dessuten har det visst blitt kott. Men nå som Yngve har fått ny firmabil har jeg sett meg ut garasjen hans som en mulighet. Jeg prøver stadig å hinte om at monsteret av en Amarock ikke får plass der inne, i håp om at han gir opp territoriet sitt, slik at jeg kan bruke en formue på plantelys og oppvarming.
I mine umedisinerte dager var slik planlegging uutholdelig. I mellomrommet mellom idé og handling ble det "overload" som førte til merkelige handlinger. De som kjenner meg har hørt denne historien før, men jeg tar en reprise for nyankomne. Hagen var fremdeles et urørt lerret og vi hadde et ganske skyggefullt område under noen store grantrær. En kveld vi skulle legge oss slo idéen om et skogholt ned. Jeg kunne bare glemme og sove og jeg begynte planleggingen av gangstier og bed. Men der under dyna var det vanskelig å huske dimensjonene på området. Ved totiden ga jeg opp søvnen og gikk ut for å måle. Det var en fin, snørik vinter som nå, så det gikk fint å tråkke opp stier i snøen. Jeg hadde lommelykt så jeg så godt hva jeg gjorde. Det jeg ikke tenkte på var at den litt eldre herremannen i nabohuset også slet med nattesøvnen. Han fikk et lite angstanfall når han så den veivende lommelykten i hagen vår og var på nippet til å ringe politiet. Heldigvis oppdaget Yngve den tomme sengen og kom og hentet meg. Det var bra, for jeg hadde ganske uegnet bekledning; lue, boblejakke, morgenkåpe og snowjoggers (husker dere dem?).
Fremdeles er nattlig planlegging frustrerende, men nå går jeg bare ut og tråkker på dagtid, til lystige kommentarer fra turgåerne på gangveien. På natta går jeg ikke lenger enn til stua og mac'en min. Internet reddet helsa mi!
Helt uproduktiv trenger man ikke å være på vinteren. Jeg har jo allerede sådd de første staudene. Ryllikene mine, som ikke fikk med seg notatet om stratifisering, står på stedet hvil. Echinopsis fulgte heller ikke med i timen og bærer preg av prematurfødsel. Jeg har ikke plantelys og i januar er dagene rett og slett ikke lange og lyse nok til at plantene vokser som de skal.
Dette er hva du bør vite om plantelys (Nerd alert; hvis du synes det tekniske er i overkant kjedelig, kan du nøye deg med å lese det uthevede):
PAR-lys (Photosyntetic Active Radiation)
Plantene trenger en viss mengde lys for å kunne drive fotosyntese. De trenger lys i fargespekteret rødt og blått. Plantene trenger begge deler, men blått lys er det rikelig av ute hele året. Plantelys i gartnerier er derfor ganske rødt, siden vinduene slipper inn det blå lyset. I planterom hvor dagslys er mangelvare må man tilføre både rødt og blått lys. PAR-lys i spekteret 400-700nm er ideelt.
Kelvin
Varmetemperaturen i lyskilden måles i Kelvin. Lav Kelvin gir varmt lys og høy Kelvin gir kaldt lys. Planter foretrekker høy kelvin. 6400k er ideelt.Funfact: Noen fant ut at Kelvin skulle defineres ved hjelp av jern. Når jern varmes opp til 2427 grader Celsius avgir det en farge som beskrives som 2700 Kelvin. At celsius tar utgangspunkt i frysepunkt og kokepunkt er forståelig. Men jern, liksom? Denne fargen er behagelig for øyet og de fleste lyspærene vi bruker i interiøret vårt har 2400 K (varmhvit).
Lumen
Lumen måler hvor sterkt lyset er. Før kjøpte vi lyspærer ut ifra antall Watt, og for oss som var unge i forrige århundre krever det trening å oversette til Lumen. Men Watt er kort fortalt hvor mye energi lyspæren bruker, mens Lumen er hvor mye lys lyspæren gir. En forbedring av merkingen, vil jeg si, for det er det siste som betyr noe. Hvis du ønsker lysintensitet tilnærmet lik antall Watt på de gamle pærene kan du gange det tallet med 10-12. Vil du ha det samme som en 60w pære skal du se etter en med 600-800lm. Planter vil ha mye lys, men pass på så du ikke svir dem med varmen fra lyskilden. Høy lumen er viktig, fra 4500lm og oppover er best.PFFD Photosynthetic Photon Flux Density
Nå vet vi hvilket fargespekter vi har på lyskilden og hvor mye lys den faktisk gir. Men det som virkelig betyr noe er hvor mye av dette lyset som faktisk treffer planten. Dette måles i PPFD. Har man et stort areal med planter må man investere i mange lys, eller plantelys med god spredning. Jeg skal ikke gå nærmere inn på utregningene, for jeg er på barneskolestadiet i matte, men mange leverandører oppgir hvor stort areal lampen dekker.DLI Daily Light Integral
Siste punkt på lista er DLI. Der den totale mengden lys som planten får i løpet av en dag. Har du alt det andre på stell kan jeg begrense denne forklaringen til dagslengde. Planter liker lange dager, men de fleste planter er også avhengig av nattesøvn på 6-8 timer. Timer er derfor en god investering.Før måtte dedikerte plantelys kjøpes hos spesialister. Jeg kjøpte i min tid to lamper hos Willab Garden. De var enorme og veide et tonn og ga ikke en brøkdel av lyset som de nette produktene som er på markedet i dag. Nå får du kjøpt plantelys "over alt", fra Ikea til gartnerbutikker. Du kan kjøpe alt fra pærer og lysstoffrør til å sette i vanlige lamper, til armaturer beregnet for plantedyrking. Prisen begrenses kun av lommeboka.
Jeg ønsker meg et eget planterom og forbanner den lille duppen jeg hadde i hageinteressen når vi bygde hus. Jeg brukte en formue på akvarierom, men nå har fiskeiteressen en dupp og akvariene er borte. Rommet er dessverre ubrukelig som planterom pga utforming og størrelse., dessuten har det visst blitt kott. Men nå som Yngve har fått ny firmabil har jeg sett meg ut garasjen hans som en mulighet. Jeg prøver stadig å hinte om at monsteret av en Amarock ikke får plass der inne, i håp om at han gir opp territoriet sitt, slik at jeg kan bruke en formue på plantelys og oppvarming.
Jeg har kjøpt et vekstlys, men forstår meg ikke på den tekniske beskrivelsen og kan dermed ikke vurdere om lyset er bra for plantene. Kanskje du kan hjelpe meg!
SvarSlettEffekt: 8,5 W
Pæretype: LED
Sokkel: E27
Fotosyntetisk lysintensitet (PPF): 5 μmol/s
Levetid:25000 h
Lysets bølgelengde: 610 nm 450 nm