Kanter i hagen - del 2

I mitt forrige innlegg om kanter fokuserte jeg på kanter i stein. Jeg synes det er inmari pent, og det er ryddig, effektivt og varig.
Hvis kantstein er så fantastisk, hvorfor har vi ikke det selv? Det er tre grunner til det:

Bildet av mislykket kantstein i kanter del 1, er fra hagen vår. Man skulle tro at fagpersoner med tilgang til egnet utstyr hadde penere kanter enn dette! Men når anleggsgartneren kommer hjem fra jobb, har det vist seg umulig å overtale han til å sette stein hjemme. Ofte gjemmer han gravemaskin og annet utstyr på ett eller annet prosjekt, før han kommer hjem også. Kantsteinen er derfor satt av en kunnskapsløs grønt-gartner, uten tilgang til utstyr og med lav arbeidsmoral.






Hos oss er setting av kantstein heller ikke spesielt enkelt, uten å grave opp store deler av tomten. Hele tomten har (som jeg har nevnt) elendig grunnarbeid. Fjelltomt med mye sprenging er et nesten umulig utgangspunkt for de som liker ting i vater,. Og entrepenøren som gjorde jobben (ikke Yngve) tok så mange snarveier som overhodet mulig. Skal vi ha vakre kanter må vi i grunnen bygge opp hagen på nytt. 
Men det største hinderet er kreativitet. Dere som kjenner meg vet at gartner i full mani blir fryktelig frustrert av hindringer. Da er vinter, netter og familiemiddager slitsomme tidstyver. Brede, støpte kanter med tung stein er ikke et hinder jeg har lyst til å møte på når plenen skal vike for bugnende stauderabatter. Så jeg har skjærte kanter.

Plantene har blitt større i løpet av sommeren, og det har jammen bedet også...

Skjærte kanter er ikke noe hokus pokus, det kan gjøres på mange måter. Ofte stikker jeg bare kanten med en stikkspade, uten å gjøre noe mer. Det blir ikke helt perfekt, for det blir små trekanter fordi spaden er buet. Men det er en glimrende løsning når man skal ha runde kanter, som rundt et tre. Men valg av spade er viktig! Kjempeviktig. Lettvektere fra billigbutikker er uegnet til proskjektet. Brede spader likeså. Selv har jeg en smal stålspade fra Fiskars. Den er skarp og tung, slik at jobben går lett. Og stålskaftet brekker ikke, jeg har hatt min i 10 år.







Trespeil er foresten en kjempegod idé! Da slipper du å skade stammen ved plenklipping, og treet tar lettere opp næring og vann i etableringsfasen. Mine trær er så store at de forsyner seg selv, men jeg synes det er pent.

Når jeg kjeder meg vinterstid er nettshopping en av mine hobbyer. Bare spør økonomisjefen i Fam. Samuelsen.. I vinter oppdaget jeg Nettauksjonen. Jeg har ikke hørt noe særlig positivt om kvaliteten på varene, så da virket det helt logisk å kaste bort noen kroner der. Valget falt på et rødt knivsett i matchene knivblokk. Det matchet de røde barkrakkene og den fine, røde kjøkkenmaskinen. Men når jeg fikk dem, kom jeg på at jeg synes ting på kjøkkenbenken ser rotete ut, så knivblokken gikk i søpla og knivene i skuffen. Og så er jeg litt lei av rødt. Og når knivene i tillegg hadde den forventede dårlige kvaliteten, så trøstet jeg meg med at de i hvert fall var billige. Siden har de ligget i skuffen i håp om at Yngve ikke skal oppdage 6 knallrøde, ekstra kniver.

Siden jeg er så heldig å ha en handyman, har vi mye morsomt utstyr. Yngve har en utrolig praktisk stein/asfaltsag, som er som skapt til å skjære kanter. Jeg er livredd spetakkelet, og ikke klarer jeg å starte den heller, så jeg må spørre Yngve pent om hjelp. Og rose han skikkelig etterpå.

I år var han vel ivrig, og skar bort 20 cm av kantene. Jeg fikk dermed blottlagt langt mer jord enn jeg (og naturen) er komfortabel med. Jeg hadde to valg: enten la være å fjerne de 20 cm og be han prøve igjen, litt nærmere denne gangen. Eller jeg kunne ta det som en invitasjon til å lage større bed. Jeg gikk for det siste! 

Det er viktig at blomsterjorden ikke ligger i flukt med plenen. Det er bare en invitasjon til grådige gressrøtter. Kanten må være loddrett, og det må være en grøft mellom plenkanten og blomsterjorden som ideelt sett er like dyp som dybden på gressrøttene. Prøver de å ekspandere da, møter de kun luft, og da ombestemmer de seg. Da må du kun kjempe mot frøplanter, og det er overkommelig.

 Til slutt vil jeg tipse om å rydde opp i steinkanter. De er ikke vedlikeholdsfrie, plenen vil etterhvert krype inn på stenen, og plutselig er stenen borte under gresset og det ser uryddig ut!