Georginer

Det jeg savner mest fra det gamle huset vårt er den kalde kjelleren. Den er tilfeldigvis det jeg savner minst også! Typisk 50-tallskjeller, kald, rå og full av digre edderkopper. Som biter, visste dere det?
Men Yngves besteforeldre hadde da heller ikke tenkt å bo der nede, de klarte seg med to etasjer fordelt på to familier (tomannsbolig) og så var kjelleren rom for oppbevaring. Og sånn sett var både temperaturen og rovedderkoppene gunstige, for jeg fylle kjelleren med planter hver høst. Særlig georginer.

Jeg hadde en hel vegg av georginer langs veggen ut mot veien. Jeg har ingen bilder av den, men dere får tro meg når jeg sier den var en snakkis. For det er få planter som er så imponerende som georginer i fullt flor. Og da synes jeg jobben med å oppbevare de inne på vinteren og fordrive litt, er den rimelig pris å betale. Dessverre er det få oppbevaringsmuligheter i vårt nye, tette, varme hus, så jeg lot knollene ligge igjen til de nye eierne. Jeg har ikke sett georginer der siden, så det gikk vel så som så. Vi kan ikke alle være hagemennesker.

Hvis du ser forbi vakre Mikkel (Hollandsk Gjeterhund), så skimter du en av georginene i solveggen. Nå er både Mikkel, georginene og planting inntil husvegg, historie.

I fjor besøkte vi Svaneholms Slott i Skurup (skåne). Det er kanskje mest kjent for alle sine Rhododendron, som jeg forøvrig drømmer om å se i blomst. 

Rhododendronskog, dessverre ferdig blomstret.

Men innen vi fikk ut fingeren i fjor var det georginene som hadde tatt over showet, og det var en grei trøstepremie. Helt klare var de nok ikke, for jeg ble litt forstyrret av alle støttepinnene og blomstringen var ikke helt på topp, men det minnet meg i hvertfall på at støtte er tvingende nødvendig for at georginene skal bli flotte. Hvis de står uten vil ethvert lite vindkast gjøre om den staselige planten til et salig rot i bedet.

Jeg synes noen ganger at georginer er vanskelig å få til å fungere i staudebedene, særlig de storblomstrende. Planten er stor i seg selv, men de enorme blomstene stjeler showet fullstendig og staudene rundt blir bleke statister. Dessverre er det de største jeg trekkes mot når jeg skal bestille knoller, så jeg gjør det ikke lett for meg selv. I slottshagen til Svaneholm hadde de flere løsninger på det problemet, blant annet å sette de største georginene i egne bed. I nøye avstemte fargetoner fikk de skinne side om side, uten at det ble rotete.

Jeg fant også et par eksempler på georginer i spenstig forening med andre blomster. Røde og hvite georginer med rosa høstfloks, for eksempel:

Eller hva med et lekent sommerblomstbed i rødt, gult og rosa? Det fungerer faktisk:

Nå skimter jeg en mulighet for å kapre meg en plass til planterom, (kommer tilbake til det) så da er oppbevaring av knoller igjen en mulighet. Jeg tråler nettbutikkene etter georginer både sent og tidlig i disse dager.