Katt i hagen 2 - en oppfølging

Jeg regner med at katt i hagen blir et like hett tema i år som alle tidligere år, så her skal jeg komme med en liten oppdatering om hva som funker, eller ikke funker, hos meg. Her er innlegget fra i fjor.


Etter at vår elskede Felix krysset veien på en uforsvarlig måte høste 2017, har jeg vært bestemt på at vi ikke skal ha katt igjen. Ett år senere hadde jeg ombestemt meg. Det hadde sikkert med at jeg har dårlig hukommelse. Jeg husket nok rett og slett ikke ulempene, mens bildene av søte puser på Finn gjorde dypt inntrykk. Jeg oppdaget en mons på en gård i ikke umiddelbar nærhet, og etter mye overtalelse fikk jeg med meg mannen min for å hente den. Pus var fin, men så viste det seg at han også hadde en veldig fin bror. Å velge er ikke min sterkeste egenskap, jeg ville ha begge to! Det endte med en full ekteskapelig disputt foran pusens eier, som til slutt måtte inn og mekle. Siden han ville bli kvitt pusene, tok han mitt parti, og vi endte opp med to. Jan og Jens.

En vinter, 8 spisestuestoler, tre barkrakker og en sofa fra Slettvoll senere, var det endelig på tide å slippe de ut. Og dermed er det hagen som står overfor ødeleggelser nå.

Jan og Jens er brødre, men svært forskjellige. Jan er forsiktig, fornuftig og smart. Jens er pen, men litt dum. Jan fant fort ut at han kan drite ute. Åpen jord gjør noe med tarmfunksjonen hans, han bare MÅ drite. Og med det følger graving, så jord og frø og dritt havner alle andre steder enn i bed eller blomsterpotte. Jens har ikke skjønt det enda. Han leker til han nesten gjør på seg, og så spurter han inn til kassa og rekker akkurat fram i tide. Men bare fordi kattebarn ikke har samme hindre som menneskebarn. Skulle han vrengt av seg gummibukse, parkdress og cherrox, hadde det gått galt.

Siden tidligere erfaringer har vist dårlig resultat av chili, KattDegVekk og andre remedier, gikk jeg rett for det som virket i fjor: Fysisk hindring. Jorddekke, pynt som dekker og grillpinner. Masse grillpinner! Sånne i tre du kjøper i dagligvarebutikken. Jeg stakk de ned både i åpne potter og grønnsakshage, og det virket en stund. Men Jan er smart, så han lærte seg å smyge seg mellom og sparke ut de som sto i veien. Nå har jeg spedd på med fler, han kommer ikke opp i potta uten å stikke seg. Det er ikke vakkert, men det virker.

Jeg ser at han holder seg unna der det er tett beplantning. Og siden jeg liker å plante tett, håper jeg han holder seg unna blomsterbed og krukker så fort de har grodd til.

Markdekke fungerer

Åpen jord gjør noe med tarmfunksjonen til Jan

Ikke nok grillspyd

Suksess!

Ikke så fristende med alt det grønne

Vandaler, også mot inneplanter.