Begynner (nesten) på nytt
Det er lenge siden jeg har oppdatert bloggen og det er flere grunner til det. Jeg har blant annet vært mye syk og hagen har ikke blitt prioritert. Men i år har hagegleden våknet og jeg gleder meg til nye prosjekter, samt kanskje fullføre noen gamle. Jeg er dessverre flinkere til det første enn det siste. Her er et eksempel på et nytt prosjekt. Utvidelse av bed rundt drivhus.
Hagen vår er dessverre litt "skomakerens barn". Man skulle tro at noen som har hage som yrke hadde en plettfri hage selv. Men dessverre lider den av hastverksarbeid og lettvinte løsninger. Litt flaut til tider. Bedre blir det ikke av at grunnarbeidet er slett utført. Alle som har tomt bygget på sprengstein vet at jevne flater er en utfordring. Det prates mye om at tomter må "sette seg". Det vil si at massene stabiliserer seg, før man anlegger hage. I en hage anlagt på sprengstein vil ofte massene forsvinne ned i sprekkene etterhvert, og man får hull og dumper. Hos oss ble sprengsteinen dekket av eksisterende masser som fantes på tomta. Vi snakker da om næringsfattig leire/silt, som tørker svært sent og blir hardt som betong hvis det noen gang tørker opp. Som dere ser av bildet under var utgangspunktet verst mulig.
Vi hadde en visjon om en vedlikeholdsfri hage, med hovedvekt på busker og ugressfritt markdekke.Dessverre ble prinsippet rett plante på rett plass overkjørt av tanken på å få hagen ferdig så raskt som mulig.
Hadde vi hatt mer tid og penger kunne vi lagt mer arbeid i grunnarbeidet. Drenering burde vært prioritert, dersom hagen skulle blitt så vedlikeholdsfri som vi ønsket. I stedet så vi plante etter plante utvikle seg i negativ retning fordi det var mye fuktigere enn vi kunne forestille oss. Som bildet under viser, så tåler de fleste planter dårlig kombinasjonen å stå i vann og hannhund.
Derfor brukte jeg sesongen 2016 brukt til å begynne på nytt og skråningen skulle bearbeides og fylles med planter som trives i de vanskelige forholdene.
I år skal jeg fortsette prosjektet. Det er nok noen hull som må tettes og noen planter må nok flyttes for å stå optimalt. Nederst i skråningen står det vann store deler av sesongen. Her er vi helt i startgropen.
Hagen vår er dessverre litt "skomakerens barn". Man skulle tro at noen som har hage som yrke hadde en plettfri hage selv. Men dessverre lider den av hastverksarbeid og lettvinte løsninger. Litt flaut til tider. Bedre blir det ikke av at grunnarbeidet er slett utført. Alle som har tomt bygget på sprengstein vet at jevne flater er en utfordring. Det prates mye om at tomter må "sette seg". Det vil si at massene stabiliserer seg, før man anlegger hage. I en hage anlagt på sprengstein vil ofte massene forsvinne ned i sprekkene etterhvert, og man får hull og dumper. Hos oss ble sprengsteinen dekket av eksisterende masser som fantes på tomta. Vi snakker da om næringsfattig leire/silt, som tørker svært sent og blir hardt som betong hvis det noen gang tørker opp. Som dere ser av bildet under var utgangspunktet verst mulig.
Vi hadde en visjon om en vedlikeholdsfri hage, med hovedvekt på busker og ugressfritt markdekke.Dessverre ble prinsippet rett plante på rett plass overkjørt av tanken på å få hagen ferdig så raskt som mulig.
Hadde vi hatt mer tid og penger kunne vi lagt mer arbeid i grunnarbeidet. Drenering burde vært prioritert, dersom hagen skulle blitt så vedlikeholdsfri som vi ønsket. I stedet så vi plante etter plante utvikle seg i negativ retning fordi det var mye fuktigere enn vi kunne forestille oss. Som bildet under viser, så tåler de fleste planter dårlig kombinasjonen å stå i vann og hannhund.
Derfor brukte jeg sesongen 2016 brukt til å begynne på nytt og skråningen skulle bearbeides og fylles med planter som trives i de vanskelige forholdene.
I år skal jeg fortsette prosjektet. Det er nok noen hull som må tettes og noen planter må nok flyttes for å stå optimalt. Nederst i skråningen står det vann store deler av sesongen. Her er vi helt i startgropen.
Kommentarer
Legg inn en kommentar