Planter som tilsynelatende har dykkersertifikat

Syringa meyeri 'Palibin'
Alle har (mist) ett område i hagen som er litt vanskelig. I hagen min har jeg flere.
Et av dem har våt, tung leirjord. Og da mener jeg våt, ikke fuktig eller svært fuktig, men stående vann store deler av året. Et nær sagt umulig utgangspunkt og for å ytterligere komplisere ting er det full sol der. Og for å gjøre miseren komplett bor jeg i sone H5. Prøv å google planter som vil ha leire, vann, sol og tåler H5. Det er ikke mange treffene, jeg har prøvd!

Noen få åpenbare kandidater er det jo. Ballblom (Trollius europaeus) er kanskje det første man tenker på. Og det har vært forsøkt med stort hell. Det begynte med en liten staude borti hjørnet ved dammen, men etter kort tid ble den så dominerende at jeg fjernet den. Det er noe med gule blomster, jeg prøver å like dem, for gult er sånn en glad farge. Men jeg får det ikke helt til.

Sverdiris (Iris pseudocarus) er en annen klassiker, men den har jeg oppi dammen og det blir litt i overkant hvis den også skal stå bak. Gul er den også...


Astilbe har fungert greit. Jeg har flere som står litt opp i skråningen og er således ikke våte på beina hele tiden. Men den ser ut til å trives utmerket. Blomstringen er litt kort i full sol, men jeg synes bladverket også er dekorativt, hvis jeg klipper av de avblomstrede stilkene.


Hosta er en favoritt! Hvor trives ikke den, liksom? Jeg har både noen som står vått og i tung leire hele tiden, samt noen som knapt nok har jord, under ei bjørk. De er like fine uansett.


Favoritten må likevel være Småhjerte (Dicentra formosa). Den ser litt sart it med det flokede bladverket og de yndige blomstene, men dette er en tøffing! Den blomstret mesteparten av sommeren i fjor og kommer fint igjen i år. Kanskje den har snorkel?



Oktoberbergknapp (Hylotelephium spectabile) er en staude man ikke forventer å finne på denne listen. Den bør, i likhet med andre sedum stå tørt og solrikt og den hadde nok ikke sagt nei til å flytte. Men den tar tydeligvis til takke med det den får.



Når det kommer til busker og trær blir det vanskeligere. Bjørk, tenker mange. Men hvor egnet er bjørk i et blomsterbed? Dessuten blir de lett vassjuke hvis jorden aldri tørker opp. Pil er en annen klassiker, og jeg har en liten pil i skråningen. Den har oppdaget sølepytten i bunnen og sendt en delegasjon med røtter dit. Fryktelig mange røtter...

For noen år siden fikk jeg et rotskudd av en plomme fra en kunde, muligens en Mirabelle. Den har ikke vokst seg særlig stor enda og har foreløpig ikke plaget meg med rotskudd. Men den ser ut til å takle livet med vann til knes og har kanskje hagens flotteste blomstring. Som en hvit sky.

Fra det gamle huset vårt tok jeg med en oppstammet Dvergsyrin ((Syringa meieri 'Palibin') Den hadde overlevd et år i krukke, men jeg tok ikke sjansen på nok en vinter oppi krukka, så jeg plantet den ut i den nye hagen. Helt uvitende om at plassen den fikk var den desidert våteste på hele tomten. Vindutsatt er det også, så at den klarte å sette røtter i det hele tatt er et under. Først noen år senere kom jeg på at den trengte støtte, for da måtte jeg nærmest krype under den med gressklipperen, så skjev var den. Siden har den stått der i pytten sin og blomstret overdådig år etter år. Dufter herlig gjør den også, i følge de som har greie på slikt.

Oppstammet Palibin, en skikkelig selvtillitsplante
At disse plantene tåler elendige kår i min hage betyr ikke at de klarer det i alle hager. Og plutselig kommer alle vintres mor og utsletter til og med selvtillitsplantene mine. Sannsynligvis ville de vært mye flottere med optimale vekstvilkår, men så lenge de har prydverdi, skal jeg ikke klage....




Kommentarer

Populære innlegg