Den norske drømmehagen (?)

I gamledager, da jeg var nybakt kone, nybakt mor og nybakt hageeier, hadde jeg nå og da åpen hage. Jeg får aldri spørsmål om det lenger, men jeg prøver å ikke la meg fornærme, alle som går på gangveien har jo innsyn rett ned i hagen min. Jeg HAR fått spørsmål om jeg kan stusse hekken min litt noen ganger, slik at det blir lettere å se og det lever jeg lenge på. Men min gamle hage var et trekkplaster. Særlig når rosesamlingen fremdeles var på topp, før Alle Vintres Mor kom og rappet alle sammen. Selv om jeg har få bildebeviser, så var den et syn! Kanskje noen av mine besøkende har liggende noen bilder, for de var, i motsetning til meg, mer opptatt av å ta bilde av hagen enn ungene.

Bugnende hage med barn i front

Mange nordmenn har et litt usikkert forhold til hagen sin. Kanskje fordi den forsvinner i lange perioder? Jeg tenker det er litt sånn som med fiskerfamilier på 1800-tallet? Når faren kom hjem fra sjøen måtte han bli kjent med hele familien på nytt. Ofte hadde det dukket opp et nytt familiemedlem også. Det ble lite kontinuitet.

Hagenes svar på Terje Vigen

Uansett, her kommer (endelig) poenget: Jeg ble stadig spurt om jeg kunne hjelpe med å planlegge hager. Da brukte jeg å spørre om hvor mange timer i uka de hadde til rådighet når det kom til luking. TIMER? I UKA?? Men det var faktisk den tiden det tok, i hvert fall i perioder. Som nybakt mor gikk jeg hjemme hele dagen. Jeg slang ut en pupp i ny og ne og skiftet utallige bæsjebleier, men babyer tar ikke så mye tid som folk skal ha det til. Og den gangen hadde jeg samarbeidsvillige muskler og ubehandlet bipolar lidelse. (Hypo)maniene kom som perler på en snor og energien tok aldri slutt. Depresjonene la jeg til vinterhalvåret.

Både småbarnstiden og småbarna selv, bør utnyttes maksimalt

Hagen min kunne nok vært gjort mer vedlikeholdsfri uten mangel på planlegging og ukritisk bruk av egenprodusert kompost. Men jeg fant raskt ut at det er et sprik mellom hva nordmenn tror de ønsker seg og hva de faktisk har lyst på. Jeg spør fremdeles om hvor mye tid kunden vil legge i hagen når jeg er på idétimer. Ordet "vedlikeholdsfri" har en tendens til å dukke opp rimelig fort. OK, rosebed som bukter seg over plenen utgår med høye steg. Elementer som trampoline, plastbasseng og fotballbane må prioriteres. Punkt nummer to er innsyn. Nordmenn er et privat folkeferd og vil ikke ha det. Og det hjelper ikke hvor mange forslag jeg kommer med, bladfellende hekk, fri beplantning, kombinasjoner med levegger, vi ender nesten alltid opp på Thuja. Og hva er galt med Thuja?

Noen ganger får jeg gjennomslag for barlind, men kunden må smøre seg med tålmodighet hvis den skal bli så kraftig som denne.

Videre beplantning begrenses ofte av grunnforholdene. Utgangspunktet i nye hager er ofte ikke det beste, det kan du lese om HER. Skikkelig jord er dyrt og nybakte huseiere har vanligvis et begrenset budsjett. Og det er ofte øremerket stein. Nordmenn elsker stein, belegningsstein, kantstein og mur. Jeg er ganske begeistret selv.

Vedlikeholdsfri beplantning

Det er i utgangspunktet ikke lov å bygge på dyrket mark (heldigvis) og jorder befinner seg ofte på de flate områdene. Husene bygges derfor i skrånende terreng, noe som er utfordrende både med tanke på vedlikehold og fremkommelighet. Og trampolina! Jeg synes skrånende tomter kan være fint, det gir liv med litt terreng, men jeg skjønner at det er vanskelig å hoppe i 45 graders vinkel. Vi snakker derfor trapper, og mur.

Noen er forutseende og velger bort den dyre parketten slik at det er penger til overs til mur. Glimrende løsning, den er vedlikeholdsfri, sannsynligvis evigvarende og gir større plenareal som igjen er gunstig for trampolina. Men er det pent? Trump ville sannsynligvis vært fornøyd. Noen går for en mellomløsning og velger ikeakjøkken slik at de har råd til en lavere mur, som rekker halvvegs opp og må avsluttes med en skråning. Jeg synes det er den peneste løsningen. Det er mykere, men mer utfordrende når det kommer til vedlikehold.

Nordmenn liker duppedingser, jeg leste et sted at vi kun overgås av japanerne når det kommer til tekniske hjelpemidler. Robotklipperen er en av de bedre oppfinnelsene, synes jeg. Den er tidsbesparende og stillegående. Kort plen kommer ikke i konflikt med naboens samtale over grillmaten.  Dessuten er den ikke så ille for plenen som folk skal ha det til. Kort plen kan gi grobunn for mose, men den selvgående geita er bioklipper og gir næringen tilbake til jorda. Det er heller andre ting som utfordrer gressfrøene. Næringsfattig jord og mangel på gjødsling, sammen med skygge er langt verre. Uansett, en god steinkant i flukt med plenen reduserer behovet for kantklipping, som igjen er fruktbart for naboforholdet.

Generell beplantning er et tema jeg må slite litt for å bringe på bane. Det løser seg ofte med lovnader om at dedikerte plantefelt er ganske vedlikeholdsfritt og så sper vi på med noen selvtillitsplanter og et wow-element som ingen andre har. Juletre er et forslag som ofte faller i god jord (pun intended).

'Erik' er et kult juletre

Beplantet skråning er utfordrende. Kunden har gjerne e bilde i hodet av en ryddig sak med planter, helst vintergrønne, på geledd og mørk, duftende bark i et ugressikkert lag. Ideelt sett vokser plantene til et tett teppe, og man trenger aldri å etterfylle. Her må jeg knuse mange drømmer. Jorden er ofte dårlig i skråninger og bratte vinkler gjør det vanskelig å fylle på ny. Vintergrønne planter er spesielt utfordrende, siden de ikke er begeistret for kombinasjonen manglende jord og stekende sol. Dyrt er det også. Jeg sier ikke at pene, bratte barkskråninger ikke finnes, men vi må jobbe på lag med naturen. Vegvesenplanter og variasjon er stikkordet.

Skråning med selvtillitsplanter og duk og bark.

Skråninger kan være interessante. Denne er fra Hageland Aurskog.

Høres jeg negativ ut til den norske drømmehagen? Det er jeg absolutt ikke. Jeg er glad i stramme linjer og funksjonalitet. Jeg klarer ikke å begrense meg i egen hage, men jeg er kjempeglad for å fusjonere estetikk og brukervennlighet hos andre. Det viktigaste er jo å ikke ta fra nye hageeiere motet med et uoverkommelig lukeprosjekt.
En slik hage holder seg pen i mange år og etterhvert som eierne blir ferdig med fotballtreninger og leksehjelp, kan de forske litt med nye bed og andre elementer. En skikkelig drømmehage!

Trampolinevennlig hage

Når tiden kommer for utvikling av hagen er det viktig å velge rett plante på rett plass. Er man fremdeles usikker er det lurt å forhøre seg med spesialister. Jeg har flere ganger kommet tilbake etter noen år for å ta hagen et steg videre. Har man lyst til å gjøre det selv anbefaler jeg å kjøpe plantene et sted hvor man kan få hjelp til å velge riktige planter samt få råd om planting og stell. Når jeg jobber her i distriktet anbefaler jeg alltid Hageland Aurskog, for der er det høyt kunnskapsnivå og trygge planter. Jeg er ikke sponset, foresten ;)

Geir og Line Mette vet hva de driver med

Dette innlegget omhandler helt nye hager. Etterhvert kommer det et innlegg om fornyelse av gamle hager.

66172403-3D8B-4342-A50B4DA69D81CEDE-6687FF80-4BAB-4618-827DE74934A2C8FB