Sesongens opp- og nedturer 2018


Her i Blaker gikk det fra to meter snø til full vår i løpet av et par uker. Og lite visste jeg at derfra ville det bare gå oppover. Hadde jeg visst det, hadde jeg spart meg bryet med å håndgrave drenering. Jeg har utsatt det i mange år, og hadde jeg visst hvordan sommeren skulle bli hadde jeg utsatt det litt til. Men jeg er heldigvis ikke synsk og om ikke annet kom jeg ett skritt nærmere  bikinikroppen.


Løkgalskapen fra i fjor høst betalte seg, den første krokusen dukket opp 15. april og de siste tulipanene takket for seg i slutten av mai. Og mangelen på nedbør gjorde at blomstene ikke klistret seg sammen og mugnet, de holdt seg pene en evighet. Og godt var det, for varmen gjorde at det så ut som blomstringen skjedde i rask film for andre planter. Min favorittpeon, fremdeles med hemmelig identitet, blomstret ferdig på fem dager. Rhododendronene holdt seg ganske pene i en drøy uke. Frukttrærne så jeg aldri noen blomstring på, men den må ha vært der for det er flust av både epler og plommer. Kanskje det skjedde en helg vi var borte? Og Prunus-mysteriet mitt blomstret sannsynligvis mens vi spiste middag. Det har blitt noen kortvarige gleder denne varme sommeren.



Man skal være rask på avtrekkeren for å rekke og ta bilde av blomstringen til R. grandiflorum i solveggen.
Hva heter jeg?

Noen dro fordel av varmen også. Mine Sorbus 'Dodong' hadde en fantastisk blomstring. De står i skyggen bak huset og takket være en endeløs strøm av varne dager klarte de endelig å blomstre fullt ut. En av mine absolutte favoritter, Dicentra exima (Fenrikshjerte) dro også fordel av skyggen og blomstret i flere måneder. Den blomstrer faktisk enda. Stemor, Lychnis coronaria, den nysådde rylliken 'Cherice Queen'  og Allium trivdes utmerket i mangel på nedbør. Stemor kollapser ofte tidlig på sommeren, men her står den fint enda. Heuchera var jeg lit i tvil om, men den ikke bare klarte seg, den fikk flotte farger i år.

Sorbus 'Dodong'
Achillea millefolium 'Cerise Queen' ble sådd i vinter og har allerede en imponerende blomstring.


Selv om våren var over på et blunk, har høsten vart lenge i hagen, og forhåpentligvis er det mye igjen også. Høstblomstrende planter er et sjansespill. I fjor rakk hortensiaen akkurat å springe ut før frosten tok den. I år sprang de første blomstene ut helt på tampen av juli, og den har rukket å endre fargen fra lime til rosa. Georginene var også rekordtidlig ute. Den første sto i knopp allerede 15. juni og siden har de hatt en overveldende blomstring. Jeg setter pris på det, for det føles som unødvendig mye jobb med disse knollene hvis den kun rekker tre blomster før nattefrosten tar den. 


Hydrangea paniculata 'Limelight'
Tørken ble etterhvert synlig også i Blakers fuktigste hage. Plenen ble brun-ish, men ikke så ille som jeg har sett ellers på Østlandet. Deler av hagen min tørker jo aldri helt opp. På grunn av den våte leira har jeg valgt mange stauder som liker å stå fuktig. Astilbe er en favoritt, for den blomstrer selv med vann til opp til leggen. Men drenering i kombinasjon med rekordtørr sommer ble i overkant for selv den tøffeste stauden i hagen. Hosta er en annen plante som fikk problemer utenfor sumpområdene. Mye meldugg har det også vært. Men jeg trøster meg med at røttene klarer seg og neste sommer kommer de sterkt tilbake.
Ikke astilbenes beste sommer

Meldugg og snart avblomstret, humla bryr seg ikke...


Kommentarer

  1. Ja, det ble en annerledes sommer med nye erfaringer og overraskelser.
    Drenering var kanskje ikke tingen i år, nei. Men godt med det som er gjort. Ekstrem løklegging om høsten betaler seg virkelig om våren. Bestillingsfingeren gikk litt amok i går, så graving blir det i høst ogaå.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg